Når kulden stopper heisen

Å stå på toppen av et fjell i gnistrende sol og crisp luft er magisk, men når temperaturen synker, står vi på våre skidestinasjoner overfor vanskelige beslutninger. Å stenge en heis på grunn av kulde handler ikke bare om kalde tær – det handler om sikkerheten for deg og vårt personale.

Hvorfor stenger heisene?

Den viktigste grunnen til at vi stanser driften ved streng kulde er sikkerheten til både deg og våre ansatte.

Når temperaturen synker ned mot –20°C øker risikoene ved et eventuelt driftsstans. Hvis heisen skulle stoppe og du blir sittende høyt over bakken i ekstrem kulde, kan situasjonen raskt bli farlig. Nedkjølingen skjer på bare noen minutter, og en eventuell evakuering er en stor belastning både for deg som gjest og for vårt redningspersonell, som må kunne jobbe sikkert oppe i heismastene.

Hva er kuldeeffekt?

Det er sjelden den faktiske temperaturen som er det største problemet, men kombinasjonen av vind og kulde. Dette kalles kuldeeffekt. Når vi vurderer å stenge en heis, ser vi derfor ikke bare på termometeret, men også på vinden.

Som skikjører skaper du dessuten din egen fartsvind, noe som gjør at –15°C når du står stille kan føles som –25°C i 30 km/t. Vi gjør vårt ytterste for å holde heisene åpne, men sikkerheten til deg som gjest og våre ansatte kommer alltid først.

Lær deg å kjenne igjen faresignalene på frostskader

Tegn du bør reagere på:
Huden blir rød, stikkende eller brennende. Blir den hvit og vokslignende er frostskaden mer alvorlig, ofte synlig på nese, kinn eller ører.

Slik gjør du:

• Gå inn med én gang, ikke prøv å ta “én runde til”.
• Varm opp forsiktig. Bruk kroppsvarme, f.eks. en varm hånd mot området.
• Ikke gni. Huden er sårbar og kan skades.
• Lunkent vann. Ved kalde føtter, bruk lunkent vann (ca. 37°C), ikke varmt.

Våre beste tips for å holde deg varm i skibakken

• Hopp over morgen-vasken. Hudens naturlige oljer beskytter mot kulde. Unngå å vaske ansiktet rett før du går ut og styr unna vannbaserte kremer i kulden.
• Sats på ull. Merinoull er en varmehelt – den holder deg varm selv når du svetter, i motsetning til bomull som raskt blir fuktig og kald.
• Beskytt kinnene. Bruk en buff eller dra jakken godt opp. Det skjermer mot fartsvind og beskytter sensitiv hud. Husk å bytte buff hvis den blir fuktig av pusten.
• Beveg kroppen. Vipp på tær og fingre når du står stille. Små bevegelser holder blodsirkulasjonen i gang. Bruk gjerne varmesåler eller varmesokker, og sørg for at støvlene ikke er for trange.
• Hold øye med hverandre. Ser du hvite flekker på nese eller kinn hos noen, få dem inn i varmen med én gang.
• Ekstra oppmerksomhet på de minste. Barn fryser raskere og trenger hyppigere pauser og mer varme.
• Fyll på med energi. En kropp med energi fryser ikke like fort. Ha alltid en bar eller litt rosiner tilgjengelig.
• Planlegg pauser. Avtal på forhånd at dere går inn hver 45.–60. minutt når det er skikkelig kaldt.
• Lag på lag. Pakk en ekstra fleece eller ullgenser i sekken som kan tas på ved behov.