Snowboardstøvler

Støvlene er er like viktig for en snowboardkjører som er støvlene for en skikjører. For å få mest mulig ut av dagene på fjellet trenger du velsittende støvler som er tilpasset din kjørestil og dine ferdigheter.

Hvis du for det meste kjører i parken, kan støvler med litt mykere flex og god dempning være å foretrekke fordi de gir deg god bevegelighet ved triks på rails og bokser, og også når du tar ulike grabs på brettet i hopp. Generelt sett gjelder regelen: jo større hopp, desto stivere støvler. Hvis du holder til i løypa eller pumper løssnø, trenger du noe hardere flex som gir mer kraft til brettet.

Størrelsene på støvlene betegnes på samme måte som sko, både i amerikanske og europeiske størrelser. Det forekommer også at størrelsene oppgis i mondopoint, som tilsvarer centimeter. Du kan stort sett velge støvler i henhold til din vanlige skostørrelse, men enkelte varemerker kan ha små størrelser mens andre kan være litt store. Den beste måten for å finne de perfekte støvlene er derfor å prøve med rette sokker i butikken, og velge den størrelsen der tærne når helt frem uten at det klemmer. Støvlene vil kjennes forholdsvis stive ut i butikken og det kan være vanskelig å stramme snøringen, men de vil formes og tøyes med tiden. Du bør derfor velge den størrelsen som kan kjennes litt trang ut fremfor den som er litt for stor.

En annen detalj som kan variere fra ulike produsenter og modeller er snøringen. Den tradisjonelle snøringen finnes fortsatt, men den erstattes stadig oftere av en hurtigsnøring. For funksjonenes skyld spiller det ingen rolle hvilken snøring du velger. Fordelen med hurtigsnøringen er at det går raskere å ta på og av seg støvlene, i tillegg til at det kan være lettere å få et jevnt trykk over foten.

Snowboard

På samme måte som ski er snowboards inndelt i ulike kategorier som omfatter alt fra lekne parkbrett til vridningsstive all-mountain-brett. Modellene har ulike egenskaper i henhold til bruksformålet. Du bør derfor vurdere hvor på fjellet brettet skal brukes. I parken, løypa eller offpist?

Parkbrett er generelt svært lekne brett med forholdsvis myk flex. En del av modellene som er designet for de svært store hoppene kan imidlertid ha svært hard flex. De fleste parkmodellene har twintip-design. Dette betyr at bindingene monteres midt på brettet som er symmetrisk foran og bak for at det skal være så naturlig som mulig å kjøre i begge retninger. For et snowboard som kun skal brukes i parken er det vanlig å velge et brett med en lengde som er 15–25 cm kortere enn egen lengde for at brettet skal være lett håndterlig og smidig. Hvis du velger et brett som er for kort eller for mykt, kan du risikere å miste stabilitet i høy fart og landinger. Dette er mindre viktig hvis du for det meste kjører på rails og bokser og ikke på større hopp. Du kan da velge et brett som er både kort og mykt.

All-mountain-brett finnes i ulike hardhetsgrader for ulike type kjørere og formål. En fellesnevner er imidlertid at de er mer eller mindre bakmonterte, såkalt setback, for å få en lengre nose og en kortere tail. Dette gir både bedre svingeegenskaper og flyt i løssnø. Hvis du foretrekker å kjøre over hele fjellsiden i stedet for å presse farten til det maksimale, vil et noe mykere og smidigere brett være optimalt. Hvis du heller vil kjøre raskt og med store svinger i løypene, uten å måtte bekymre deg for underlaget, skal du velge et lengre snowboard med høyere stivhet. All-mountain-brett er mer vridningsstyrte enn parkbrett for bedre å kunne håndtere skjærende svinger på hardt underlag. Lengden på et all-mountain-brett bør være ca. 15-20 cm kortere enn din høyde.

Andre faktorer som skiller brettene er skjæring og profil. Disse fakatorene har stor innvirkning på brettenes egenskaper. Du fleste produsenter har navngitt sine ulike profiler, men stort sett er de forholdsvis like. De tre vanligste profilene på markedet i dag er camber, rocker og en hybrid av de to.

Camber er den tradisjonelle ski- og snowboarddesignen. Her ligger nose og tail mot bakken og brettet har et spenn, det vil si at brettets midje ligger noe over bakken når det ikke er belastet. Dette gir godt kantgrep på hardt underlag og god stabilitet i høye hastigheter.

En rocker er en moderne design, og kan enkelt beskrives som motsatsen til en tradisjonell camber. Den er flat på snowboardets midje med en jevn stigning i både nose og tail. Dette gir et lettsvinget brett som er optimalt for nybegynnere fordi det er lett å gå fra kant til kant. Designen gir også svært gode egenskaper i løssnø og har derfor blitt favoritten til mange frikjørere.

En hybrid er en kombinasjon av rocker og camber der man får fordelene av begge designene. Denne typen finnes i mange ulike varianter. Det kan for eksempel være en rocker-design i midjen på brettet og spenn under føttene, for så å gå tilbake til rocker i nose og tail. Dette gir et smidig, lekent brett med et godt kantgrep. Burton kaller sin variant av modellen for Flying V, mens Nitros kaller sitt for Gullwing Rocker.

Snowboardbindinger

For at utstyret skal være komplett, trenger du bindinger. I tillegg til å holde deg fast på brettet er bindingen en viktig komponent for å få riktige følelse i kjøringen.

Til og med ved valg av binding er flex i fokus. På samme måte som for støvler og brett er det vanlig å velge mykere flex og god dempning på bindingen hvis du skal kjøre i parken. Hvis du derimot er en kraftig kjører som liker å kjøre fort, både i og utenfor løypene, trenger du en stivere binding som gir stabilitet og hastighet når du ligger på kanten. Du kan stille inn bindingen til hvordan den skal responderer på dine bevegelser, for eksempel  forward lean. Det betyr at du vinkler bindingens bakkappe mer og får raskere respons på hælkanten, slik at du kan bygge mer kraft.

Mange bindinger har ulike størrelser som tilpasses etter din skostørrelse. Sørg for å velge riktig størrelse for best mulig prestasjon. Deretter stiller du inn bindingene slik at hæl og tå stikker ut omtrent like mye fra kanten. Hvis de stikker ut for mye, kan du risikere å få toe- og heel-drag, det vil si at du sitter fast i snøen når du kanter brettet mye. Hvis du har svært store støvler spiller det ingen rolle hvordan du stiller inn bindingene. Da kan du trenge et wide-brett som har en midje som er 0,5-1 centimeter bredere enn på vanlige brett i samme lengde.

I henhold til monteringen , passer de fleste bindingene på de fleste snowboards. Enkelte produsenter har utviklet sine egne monteringsmønstre, blant annet Burton som har Channel-systemet EST. På flere brett er det markert en reference stance. Dette er et bra utgangspunkt hvis du skal montere bindingene og føler deg litt usikker. Du kan deretter sette bindingene med større mellomrom eller tettere, avhengig av hva som kjennes best ut for deg.

Vinklingen på bindingene er svært individuell og kan variere mye fra person til person, men fremfoten er som oftest vinklet mer enn bakfoten. Parkkjørere har stort sett forholdsvis nøytrale vinkler for at det skal være så naturlig som mulig å kjøre i begge retninger. Det er vanlig med 12-18 grader på fremfoten og noe mindre på bakfoten, men alltid en negativ vinkel på bakfoten slik at tærne vender utover i en duck-stance. Hvis du stort sett kjører i en retning, kan du velge en noe større vinkel på fremfoten og en litt mindre negativ vinkel på bakfoten. Du vil da få bedre kjøreegenskaper i rett retning, men også en litt mer unaturlig følelse når du kjører switch, det vil si med feil fot fram.

Hvis du er usikker på montering av brett og bindinger, kan du kontakte en av våre SkiStarshops for informasjon og tips om monteringsvinkler og din stillingsbredde.

Teksten er skrevet i samarbeid med:

Joakim Hammar,
forbundskaptein, det svenske snowboardlandslaget