Parkrotta
Er helt og holdent et flokkdyr som roper ut sine entusiastiske lyder. Parkrotta er nær beslektet med flygeekornet, og utfører sine luftferder og sin akrobatikk med stor presisjon. Mens stavene ser ut til å ha blitt stjålet fra lilleputtland, er klesstørrelsen sjelden mindre enn XXXXXXL.

Skibomsen
Ikke særlig bofast, sover kanskje på en sofa hos en kompis, eller hvorfor ikke i bagasjerommet i bilen. Sporet etter bomsen leder alltid i «feil retning», bort fra bakkene med fullpakket airbagryggsekk og ski brede som to snøbrett fastspent på ryggen. Feller pelsen om sommeren, når fyldig skjegg og viltvoksende bart må vike for barberhøvelen, og gore-tex-buksene byttes mot surfeshorts.

Sherpaen
Kan observeres nær bakken, ofte helt gjemt bak ekstrajakker, matsekk, pulker ogsnowracere. Sherpaen har stålkontroll på løypekartet og vet hvem som befinner seg hvor i bakkene. Varmestuer og toaletter er merket med rødpenn, og lunsjen times slik at grillen holder eksakt riktig temperatur når de andre medlemmene i flokken begynner å skrike av sult.

Løypefantomet
Løypefantomet dukker plutselig opp foran deg i køen med uskyldig mine, og kvier seg ikke for å sperre veien med staven sin. Alt for å få legge de ettertraktede første sporene. Skiene er av World Cup-modell og preppet med supervoks fra et sveitsisk laboratorium. Støvlene er så harde at føttene sovner, og utrustningen ellers er identisk med landslagets nyeste OL-utstyr. 

Soltilbederen 
Skiene fungerer mer som ryggstø enn fremkomstmiddel i bakken, og pilotbrillene sitter som fastlimt. Skikjøringen består i å komme seg enklest mulig fra stolheis til solgrop og fra langlunsj til uteafterski. Smarttelefonen dukker opp av lomma hver gang et øyeblikk skal foreviges med en heisselfie, solselfie eller en feststemt afterskiselfie. Tar gjerne både én og to ekstrarunder i stolheisen for å bedre brunfargen, selvsagt med jakka åpen.

Tekst: Nina Hallström
Illustrasjoner: Sarah Laye